Den gregorianske kalenderen – wikipedia electricity usage

###########

Den katolske kirke hadde lenge vært misfornøyd med hvordan den julianske kalenderen sprikte stadig mer i forhold til det astronomiske (tropiske) året. På 1400-tallet ivret den tyske kardinalen electricity word search Nikolaus av Cusa for utviklingen av et nytt system. Kardinal Marco Vigerio fremla et konkret opplegg for kalenderreform for det femte Laterankonsil i 1512. [3] Konsilet godtok riktignok ikke hans forslag til kalenderreform, men han forsket videre på saken. Dette var lenge før Aloysius Lilius (Luigi Lilio) [4] [5] tok opp de samme tankene. [6]

Pave Gregor XIIIs bulle Inter gravissimas (24. februar 1582) [7], om innføringen av den nye kalenderen, nevner uttrykkelig den syditalienske legen og kronologen Aloysius Lilius som opphavsmann. Hans opplegg var imidlertid blitt lett modifisert av den tyske jesuittpresten og astronomen Christophorus Clavius. [8] Han hadde nyttiggjort seg observasjoner fra Vatikanets stjerne­observatorium, Vindenes Tårn, som var blitt innrettet nettopp med tanke på revisjon av kalenderen.

En drøy måned etter at han hadde forordnet at reformen skulle innføres innen kirken og i Kirkestaten gav paven med et skriv av 3. april 1582 Antonio Lilio, bror av Luigi Lilio, eneretten electricity production til å publisere kalenderen for en periode på ti år. Lunario Novo secondo la nuova riforma trykt av Vincenzo Accolti, en av de første kalendere trykt i Roma etter reformen, anfører nederst at den var undetegnet med pavelig autorisasjon og av Lilio ( Con licentia delli Superiori… et permissu Ant(onii) Lilij). Det pavelige skrivet ble tilbakekalt allerede 20. september 1582, fordi det viste seg at Antonio Lilio ikke var i stand til å imøtekomme det voldsomme behovet for kalendere electricity word search printable. [9] Beskrivelse [ rediger | rediger kilde ]

Den gregorianske kalenderen har 365 døgn i ett år, pluss skuddår hvert fjerde år, bortsett fra år som er delelige med 100 unntatt år som er delelige med 400 som likevel er skuddår. Det vil si at år 1992, 1996, 2000, 2004 og 2008 var skuddår, mens 1700, 1800 og 1900 ikke var skuddår; 2100, 2200 og 2300 blir heller ikke skuddår. Dette gir en gjennomsnittlig årslengde på (365 + 1 ⁄ 4 − 1 ⁄ 100 + 1 ⁄ 400) døgn = 365 97 ⁄ 400 døgn = 365,2425 døgn = 52 uker 1,2425 døgn. Så det gregorianske året er 25 sekunder lengre enn det tropiske; i løpet av 3456 år blir dette til ett døgn (men i løpet av den tiden er det tropiske året blitt rundt 18,3 sekunder kortere). [ trenger referanse]

Den gregorianske kalenderen gjentar seg etter nøyaktig 400 år (dvs. 20 871 uker = 146 097 døgn). Dermed kommer skuddagene på samme måte og samme dato får samme ukedag etter et likt mønster med 400 års mellomrom. [10] I løpet av en slik 400 års periode er det 97 skuddår og 303 normalår. Påsken i den gregorianske kalenderen gjentar seg derimot med 5 700 000 års mellomrom (eksakt). [ trenger referanse]

Et negativt resultat betyr at en juliansk dato lå «foran» den tilsvarende gregorianske (det vil si før 1. mars år 200 (gregoriansk); så dette har aldri hendt i virkeligheten power outage houston txu). I den gregorianske kalenderen vil forskjellen i antall døgn endres mellom 28. februar og 1. mars i de tre hundreårene som ikke er skuddår i en 400-års periode (for eksempel fra 1. mars 1800: 12 døgn, fra 1. mars 1900: 13 døgn og fra 1. mars 2100: 14 døgn).

Ukedagene er ikke avhengige av kalenderen, de følger etter hverandre uavbrutt; så en dato i den gregorianske kalenderen har alltid samme ukedag som den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen siden begge datoene viser til samme tidspunkt. For eksempel var 1. mars 1700 en mandag i den gregorianske kalenderen da denne ble innført i Norge og Danmark. På det tidspunktet lå den gregorianske kalenderen 11 døgn «foran» den julianske. Ved å telle 11 døgn bakover, kommer man til den tilsvarende datoen i den julianske kalenderen electricity in india first time, 19. februar 1700 som også var en mandag. (1700 var et skuddår i den julianske kalenderen, men ikke i den gregorianske.)

Overgangen fra den gamle til den nye kalenderen ble gjennomført på forskjellige tidspunkter i forskjellige land. Det er derfor nødvendig å angi hvilken kalender som brukes i historiske tidsangivelser. I Norge og Danmark ble datoer som fulgte den julianske kalenderen ofte betegnet som «gammel stil», forkortet g.s. eller gs, og datoer som fulgte den gregorianske kalenderen som «ny stil», forkortet n.s. eller ns. I Sverige kunne datoer i henhold til den julianske kalenderen 1 unit electricity cost in gujarat bli betegnet som en dato i «den gamla stilen», og datoer i henhold til den gregorianske kalenderen som en dato i «den nya stilen». Dette så man gjerne i eldre almanakker. [12] [13] De tilsvarende latinske uttrykkene er «stili veteris» (forkortet st.v.) og «stili novi» (forkortet st.n.). På fransk brukes også «ancien style» (forkortet a.s.) og «nouveau style» (forkortet n.s.), og på tysk «alten Stils» (forkortet a.St.) og «neuen Stils» (forkortet n.St.). På engelsk ble tilsvarende «Old Style» (forkortet O.S.) og «New Style» (forkortet N.S.) benyttet.